Gamblingens opprinnelse

Spill generelt og pengespill spesielt har en fantastisk evne til å trollbinde massene. Uansett om vi er fattige eller rike, og selv om sjansen for å tape er større enn sjansen for å vinne, er det ett eller annet som lokker oss til spillbordene og -brettene. En titt på gamblingens opprinnelse tyder på at denne dragningen mot sjansespill har eksistert like lenge som menneskeheten.

Vi tror at allerede steinaldermennesket kastet terninger. Riktignok var det knokler de kastet, men de brukte dem som vi bruker terninger. For å bestemme handlingsmønstre, for eksempel hvilken retning jaktruta skulle gå. Den første kubeformete terningen vi vet om, ble laget for 5000 år siden, og straks den så dagens lys, begynte brettspillene å florere. Arkeologiske funn bekrefter at det ble gamblet i stort monn i Romerriket, og mange av de klassiske bordspillene som vi finner i dagens kasinoer, begynte å ta form allerede her.

Spillkort oppstod sannsynligvis lengre øst, nemlig i Kina, på 800-tallet. Da hadde Kina allerede en lang tradisjon med offentlige lotterier. Her hadde de spilt forløperen til det vi i dag kjenner som Keno, siden 200 før Kristus. Til Europa kom ikke spillkortene før på 1300-tallet, men da oppnådde de til gjengjeld en slik popularitet at de utløste det første koordinerte forbudet mot gambling. På 1500-tallet ble pengespill forbudt i store områder rundt Middelhavet, fordi folk rett og slett forsømte andre plikter til fordel for gamblingen, og i tillegg røk i tottene på hverandre når de ikke var fornøyde med utfallet.

Det varte imidlertid ikke lengre enn til midten av 1600-tallet før makthaverne innså at det var umulig å stoppe folks spilletrang. I Venezia konkluderte de med at det var like greit å la spillingen komme bystaten til gode, og dermed så det første «statlig»-regulerte, europeiske kasinoet dagens lys. Med det starter kasinoets historie, men det er en annen fortelling.